Dette er et banebrytende verk om "Den nye typografien" i Skandinavia, og tilbyr en grundig analyse av bevegelsens utvikling fra 1920-tallet til 1940-tallet, da den i stor grad ble integrert i det vanlige typografiske arbeidet. Boken begynner med å spore hvordan den nye typografien, med røtter i den sentrale og østlige europeiske avantgarden, tok seg inn i de skandinaviske landene. Den undersøker bevegelsens transformative innvirkning på trykkeribransjen, og belyser de kulturelle og teknologiske faktorene som påvirket dens evne til å fungere som en moderniserende kraft på tvers av ulike yrkesgrupper. De to siste kapitlene fokuserer på hvordan den nye typografien relaterte seg til det skandinaviske samfunnet, ved å utforske dens forbindelser til funksjonalismen og den sosiale demokratiet, noe som baner vei for en diskusjon om det gjensidige forholdet mellom kulturutøvere og det kulturelle arbeidet utført gjennom deres praksis. Basert på arkivforskning fra en rekke skandinaviske institusjoner, gir boken en rikholdig innsikt i dette betydningsfulle feltet.
