I sin grundige undersøkelse av dødsstraff i litteraturen utfordrer Aaron Aquilina Heideggers konsept om 'å være-mot-døden' og foreslår en ny forståelse av det politiske og filosofiske subjektet. Gjennom verkene til kjente forfattere som Dickens, Nabokov, Hugo og Sofokles, fra 'Antigone' til 'Invitation to a Beheading', belyser Aquilina hvordan disse litterære mesterverkene utforsker temaet dødsstraff. Boken presenterer flere varierte casestudier som avdekker to viktige aspekter ved denne erfaringen. For det første avdekker de en spesiell tilstand av å være, eller mer presist, ikke-være, som følger med en dødsdom. For det andre avslører de at denne tilstanden eksisterer langt utover dødsfløyen, ettersom suverenitet og alteritet ikke er begrenset til fengselcellens vegger. I motsetning til Heideggers 'å være-mot-døden', som individualiserer subjektet – hvor bare jeg kan erfare min egen død – argumenterer denne boken for at når man er dømt til døden, kolliderer selvet med døden, noe som setter søkelyset på kategorien subjektivitet selv i erasure. Enten man er i dødsfløyen eller ikke, fremfører denne boken en dypere forståelse av livets skrøpelighet og den komplekse samhandlingen mellom liv, død og identitet.
