Utviklingsindustrien har nylig blitt kritisert fra mange ulike hold. Denne boken gir en nyansert og original undersøkelse av hvordan ansatte i nordlige donorbyråer leverer bistand i Tanzania. Forfatteren undersøker spesielt hvordan donoridentiteter manifesteres i praksis ved utviklingshjelp, og hvordan påkallinger om likestilt partnerskap mellom Nord og Sør ofte avviker fra virkeligheten. Boken avdekker de konfliktene og spenningene som preger prosessen med utviklingsbistand. Disse reflekterer både langvarige kritikker av den euro-sentriske naturen til utvikling og diskurser som fortsatt antar bilder av den overlegne, initierende, effektive 'donoren' mot den utilstrekkelige, passive, upålitelige 'partneren' eller mottakeren. Denne boken vil være nyttig for studenter som søker en innføring i postkoloniale studier og hvordan dette kan kaste lys over samtidens sosiale realiteter, samt for forskere som er interesserte i de etnografiske realitetene ved bistandslevering.