Boken "The Philosophy of Curatorial Practice" utforsker hvordan kunstverk tilegner seg mening og hvordan kuraterte utstillinger inviterer publikum til å veve sammen fortellingene som gir kunstverkene deres innhold og diskursiv mening. Den stiller spørsmål ved den eksisterende oppfatningen om at utstillinger presenterer kunstverk som allerede er validert for apprisering, og argumenterer heller for at utstillinger fremstiller kunstverk som kandidater for mottakelse, der mening, verdi og relevans er tett knyttet til publikums respons. Boken legger vekt på den samarbeidende naturen av kuratorisk praksis, og avkrefter mytene om autonome kunstnere og suverene kunstneriske ledere, ved å skille mellom presentasjon og mottakelse som separate prosesser. Gjennom bruken av mengdeteori skiller den tydelig mellom kuraterte og ukuraterte utstillinger, installasjonskunst og samlinger, og viser hvordan utstillinger gir tilskuere tilgang til konsepter som styrker deres evne til å forstå objektene som kunstverk. Den tar sikte på å informere og belyse aktuelle debatter innen dette feltet.
