I "The Philosophy of Miracles" undersøker David J. Brown hvordan filosofer argumenterer for rasjonaliteten i troen på Gud, ofte ved hjelp av strategien kjent som 'gud-i-gapene'. Denne strategien innebærer å identifisere fenomener som ikke kan forklares av naturvitenskapen, og hevde at disse kun kan forstås gjennom Guds virksomhet. Diskusjonen om mirakler er ofte knyttet til denne tilnærmingen, men det oppstår et problem: det er utfordrende å påvise noe som for alltid er utenfor vitenskapens rekkevidde. Vitenskapen har en tendens til å utvikle seg og i stadig større grad ta for seg områder som tidligere ble tillagt Gud. For å imøtekomme denne utfordringen presenterer boken en alternativ fremstilling av guddommelig handling. Ved å trekke på nyere arbeid innen handlings-teori, viser Brown hvordan vi kan forstå Guds agentur i naturlige hendelser, samtidig som vi ikke utelukker muligheten for at disse hendelsene kan forklares vitenskapelig. Dette verket gir en fresh og nødvendig tilnærming til temaet, og utfordrer leserne til å tenke nytt om forholdet mellom tro og vitenskap.