I dette banebrytende verket undersøker Mikhail Epstein, en av verdens ledende teoretikere innen russisk litteratur, kultur og tanke, utviklingen av russisk tenkning i den sene sovjetperioden. For første gang tilbys en omfattende og detaljert analyse av russisk tanke i andre halvdel av 1900-tallet, som motsetter seg den tradisjonelle oppfatningen av en intellektuell ødemark under det sovjetiske regimet. Epstein presenterer et systematisk oversyn over russisk tenkning, der han belyser tidligere oversette områder som russisk liberalisme, personalisme, strukturalisme, neo–rasjonalisme og kulturologi. Han illustrerer hvordan russisk filosofi og kultur i lang tid har vært fanget i et intellektuelt fengsel av egen skapelse, idet de har forsøkt å etablere sin egen utopi. Samtidig påpeker han at det nå er tid for å revurdere russisk filosofisk tanke og kulturteori, frigjort fra totalitarismens bånd. Resultatet er ikke bare en ny og spennende tolkning av russisk tanke, men også en dypere forståelse av de kulturelle dynamikkene som former dagens russiske samfunn.
