I "The Poetics of Noise from Dada to Punk" utforsker David Grubbs 1900-tallets poesi ved å fokusere på lytting til og skriving gjennom støy. Boken gir en litterær historikk om støy gjennom poetisk lyd og perfomance, der den tar for seg hvordan poeter fremstiller støy i deforme poetiske stemmer. Støy materialiserer seg i grenseområdet mellom det hørte og det uhørte, og oppstår i differensieringen og det 'andre' ved lyd. Den oppstår i sammenflettingen av et 'utsiden' inn i 'insiden' av poetisk utførelse, både på siden og i live opptredener. Gjennom en rekke case-studier, som spenner fra vitnesbyrd fra Første verdenskrig til Dadaistiske provokasjoner, jazzmodernistiske sanger og poesi, tidlig punkmusikk i New York City, samt moderne lyddiktning og støy-musikk, beskriver "The Poetics of Noise from Dada to Punk" produktive kommunikasjonsfeil som teoretiserer lytting imot lydens meningsinnhold.
