De første tiårene av det tjueførste århundre har vært preget av bekymringsfulle sosiale realiteter som koalisjonskrigføring, global terrorisme, økonomiske kriser, klimaendringer, epidemier av familieviolens, vold mot kvinner, avhengighet, neokolonialisme og vedvarende rase- og religionskonflikter. Mens traumer relatert til omfattende eller historisk vold ofte er gjenstand for debatt innen traumeteori, blir familietraumer fortsatt i stor grad ansett som en privat sak, ofte knyttet til personlig svikt. Boken 'The Poetics of Transgenerational Trauma' bidrar til det voksende feltet for feministisk traumeteori ved å belyse verk som utfordrer denne tendensen. Den tilbyr nye forståelser av betydningen av litterært vitnesbyrd og dets forhold til samfunnet som helhet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming undersøker verket hvordan litterære testimonier om familietransgenerasjonelle traumer, med sin affektive og relasjonelle smitte, kaster lys over overføringssykluser av traumer som har konsekvenser på tvers av generasjoner.
