Boken "The Political Philosophy of the European City" presenterer en modig og bredspektret analyse av det politiske livet og tankeprosessen i den europeiske byen. Forfatteren viser til at moderne vestlig politisk tenkning, siden Hobbes og Locke, har undervurdert den politiske betydningen og verdien av fellesskapet av urbane borgere, kalt 'civitas'. Disse er forent gjennom lokale skikker, samt en formell eller uformell urban konstitusjon på et bestemt sted, som har en gjenkjennelig karakter, preget av både naturlige og menneskeskapte arkitektoniske former, omtalt som 'urbs'. Med tilbakeblikk på den gyldne epoken av den europeiske byen i antikkens Hellas og Roma, samt en grundig beskrivelse av det tumultariske livet i de renessanse-inspirerte italienske bystatene, argumenterer boken for byens rolle ikke bare som et midtpunkt for moderne demokrati, men også som en løsning på noen av forvrengningene som kjennetegner det politiske livet i vår fremmedgjorte, sentraliserte, byråkratiske stat, som ofte er preget av Weberian forståelse. Den tar også opp utfordringene knyttet til nord-sør-skillelinjen, samt forholdet mellom kjerne og periferi.
