Boken "The Politics of Iconoclasm" tar for seg det komplekse fenomenet av ikonoklasme gjennom historien, fra falske idoler og uthuggede bilder til kongers graver og kapitalismens helligdommer. Den undersøker hvordan målrettet ødeleggelse av byer, hellige steder og artefakter for religiøse, politiske eller nasjonalistiske formål har preget vår kulturelle arv. Med en inngående analyse av tradisjonene for bildeødeleggelser innen både kristendommens og islam, skildrer forfatteren hvordan disse praksisene har utviklet seg til å omfatte sekulære bevegelser. Boken maler et klart og akademisk bilde av en destruksjonskultur som inkluderer protestantisme, wahhabisme og nasjonalisme. Gjennom en komparativ fremstilling av den kalvinistiske Genève og wahhabittiske Mekka, undersøker "The Politics of Iconoclasm" de religiøse og politiske agendaene som ligger bak bildeødeleggelser, samt deres tilknytning til nasjonalidentitet og statsbygging. Fra Genève på 1500-tallet til dagens urbane utvikling i Mekka, dykker boken ned i historien om bildeødeleggelser, voldskultur og de paradoksale røttene knyttet til ønsket om fornyelse. Gjennom en grundig analyse av disse dynamikkene, belyser den de intrikate forholdene mellom nasjon og ødeleggelse.
