Opprinnelsen til både moderne vitenskap og moderne filosofi finnes i den greske sivilisasjonen fra 5. og 6. århundre f.Kr. Dette var en tid hvor en rekke tenkere, kjent som 'de presokratiske filosofene', utviklet helt nye perspektiver på verden. I en tidsalder preget av sosiale og politiske endringer, og under påvirkning fra intellektuelle kilder fra Midtøsten samt tradisjonelle greske ideer, hadde de første presokratene, Thales og Anaximander fra Milet, en visjon om et univers styrt av absolutte og upartiske lover. Med utgangspunkt i denne tanken forsøkte de og deres etterfølgere å forklare den observerte strukturen i den fysiske verden. Økende bevissthet om de filosofiske problemene knyttet til dette forsøket førte til de slående og gåtefulle utsagnene fra Heraklit, samt kampen for å unngå selvmotsigelse som Parmenides skapte med sine tidlige filosofiske argumenter og begynnelsen av konseptuell analyse. Innen 450 f.Kr. hadde tankene til disse mennene fått betydelig innflytelse.
