Boken "The Recurrence of the End Times: Voegelin, Hegel, and the Stop-History Movements" utforsker den dype forbindelsen mellom moderne politiske ideologier og de sekulære eskatologiske håpene som preger et post-kristent samfunn. Med et særlig fokus på tankene til den tyske politiske forskeren og emigranten Eric Voegelin fra 1900-tallet, argumenteres det for at vi ikke kan forstå den globaliserte verden vi lever i uten å anerkjenne den vedvarende innflytelsen fra ulike spekulanter om «Historiens Ende» – spesielt G.W.F. Hegel, Alexandre Kojève og Francis Fukuyama. Gjennom en Voegelin-inspirert tilnærming analyseres forholdet mellom disse tre tenkerne, og det hevdes at selv om Voegelin kan ha misforstått Hegel, gir hans kritikk av den hegelske tilnærmingen til historien friske og viktige perspektiver på den samtidige verden. Boken argumenterer sterkt for at oppfatningen av historie som en teleologisk vei mot et mål – enten det er perfekt harmoni mellom nasjoner eller en teknokratisk utopi – må revurderes for å forstå de utfordringene og mulighetene vi står overfor i dag.
