I løpet av sin lange periode som Irans høyeste leder har Ali Khamenei vist en særlig evne til å konsolidere makt ved å skape lag av byråkrati innen militære, økonomiske og religiøse anliggender. Han har også vært rask til å fjerne offiserer som han har ansett for å vise tegn på dislojalitet mot ham, den Islamiske republikk eller dens styringsdoktrine, velayat-e faqih (styre av juristen). Khamenei er imidlertid ikke en enkel person; i sin ungdom kledde han seg uformelt, viste sin kjærlighet for litteratur og skrev poesi. Som leder har han ofte vist en bemerkelsesverdig fleksibilitet, spesielt omtalt som «heroisk fleksibilitet» i forbindelse med atomavtalen i 2015, særlig i tider med nasjonal risiko eller sosial uro. Han har også støttet fremveksten av relativt moderate presidenter som Mohammad Khatami og Hassan Rouhani når han mente at deres lederskap kunne styrke nasjonal stabilitet. Denne omfattende studien gir en dypere forståelse av Khameneis liv og virke, og hvordan hans fleksibilitet kan påvirke fremtidige forhandlinger med Washington om atomprogrammet.
