Don DeLillo har gjennom sin karriere reflektert over kreative prosesser hos kunstnere. I de senere årene har han i økende grad blitt fascinert av tilskuere og hvordan de projiserer og lar seg oppsluke av sine egne private besettelser gjennom kunstverk. "The Self-Reflexive Art of Don DeLillo" er den første boken som vurderer denne dimensjonen av DeLillos kunst. Boken identifiserer og analyserer også et signaturmotiv i DeLillos forfatterskap: den innebygde forfatteren. I flere av sine romaner, noveller og skuespill plasserer DeLillo subtilt en karakter som impliserer seg selv som skaperen av den fortellingen vi leser eller ser på. Denne studien spenner over hele hans karriere, men fokuserer hovedsakelig på verkene fra "Underworld" (1997) til "Zero K" (2016). "The Self-Reflexive Art of Don DeLillo" baner vei for ny forståelse innen DeLillo-studier.
