I løpet av de siste 300 årene har sirkusklovner utviklet seg til å bli kraftfulle kulturelle ikoner. Denne boken tilbyr den første semiotiske analysen av sminke og kostymer som etablerer og videreutvikler klovnenes sceniske identiteter. Forfatterne dykker ned i det Bouissac kaller 'mikronarrativer' - de narrative betydningene klovner genererer gjennom sine handlinger, dialoger og bevegelser. Ved å analysere et repertoar av klovnens opptredener under det semiotiske mikroskopet, konkluderer de med at disse forestillingene er sammenkoblet og stammer fra det som kan kalles en 'mytisk matrise'. Mikronarrativene replikerer, i kontekstsensitive former, en hovednarrativ som tar for seg fremveksten av kulturer og de begrensningene disse setter for instinktiv atferd. Fra dette perspektivet kan hver forestilling betraktes som et ritual som gjenopplever den primitive volden som er iboende i alle kulturer, samt de midlertidige løsningene som må forhandles frem som resultat. Hva er dreiningen og betydningen av disse forestillingene i dagens samfunn?
