I boken «The Sex Appeal of the Inorganic» presenterer Mario Perniola en provoserende tese om at vi beveger oss bort fra organisk seksualitet, preget av lengsel og glede, mot en mer nøytral, uorganisk og kunstig seksualitet. Denne nye formen for seksualitet er alltid tilgjengelig, men likegyldig i forhold til skjønnhet, alder eller form. Perniola tar leseren med på en reise gjennom vestlig filosofi, fra Descartes, Kant og Hegel til Heidegger, Wittgenstein og Sartre, for å omformulere vår forståelse av personlig erfaring og det estetiske universet som omgir oss. For å realisere den seksuelle tiltrekningen til det uorganiske, argumenterer Perniola for at vi må bli 'ting som føler'; vi må tenke oss nærmere det uorganiske og skape en allianse mellom sanser og objekter. Han trekker frem eksempler fra samtidskulturen som han mener er symboler på den seksuelle tiltrekningen til det uorganiske, som progressiv rockemusikk, mote, dekonstruerende arkitektur og romanene til Georges Perec.
