Boken "The Timespace of Human Activity" utforsker hvordan et konsept av aktivitetstimespace, inspirert av Martin Heideggers arbeid, gir dype innsikter i naturen av aktivitet, samfunn og historie. Til tross for at det er en teoretisk avhandling, har boken store implikasjoner for forståelsen av aktivitetens utvikling og den sosiohistoriske endringen som følger. Gjennom empiriske eksempler argumenterer forfatteren for at timespace er en sentral komponent i den samlede rom- og tidsopplevelsen i det sosiale liv. Videre viser den hvordan sammenvevde timespaces utgjør en grunnleggende infrastruktur for viktige sosiale fenomener som makt, koordinerte handlinger, sosiale organisasjoner og sosiale systemer. Boken presenterer også en ny tilnærming til historie som omfatter konstellasjoner av ubestemte temporale og spatial episoder, noe som igjen gir en fruktbar fremstilling av hvordan fortiden eksisterer i nåtiden. I tillegg fremhever konseptet aktivitetstimespace den teleologiske karakteren av menneskelig handling, og boken inneholder en omfattende forsvar av denne tilnærmingen.
