I skjæringspunktet mellom oversettelsesstudier og latinske amerikanske litteraturstudier utforsker "The Translator’s Visibility" moderne romaner skrevet av en gruppe forfattere. Blant dem finner vi fremtredende navn som Cristina Rivera Garza, César Aira, Mario Bellatin, Valeria Luiselli og Luis Fernando Verissimo, som alle setter fokus på oversettelse i sine narrativer. Boken bygger på Latin-Amerikas lange tradisjon for kritisk og kreativ tilnærming til oversettelse. Disse romanene benytter seg eksplisitt av sentrale begreper innen oversettelsesteori, som kjønnsrelaterte og romliggjorte metaforer, samt konseptet om uoversettelighet. De utfordrer dermed grensene for intellektuell eiendom og de normative rammene rundt det, og bidrar til å endre asymmetrier i diskursiv autoritet, spesielt mellom originalen som et privilegert lager av mening og oversettelsen som en tom etterligning. På denne måten viser "The Translator’s Visibility" at oversettelse ikke bare bidrar til å fornye nasjonale litteraturer gjennom utveksling av ideer og former, men også hvordan det kan gi en dypere innsikt i kulturelle og litterære dialoger.
