Denne boken utforsker de komplekse narrativene rundt den pågående konflikten mellom Israel og Palestina, sett gjennom det unike perspektivet til teater. Dette banebrytende verket anvender postkolonial teori for å analysere et mangfold av teaterstykker skrevet av israelske, palestinske og vestlige dramatikere. Gjennom å sammenligne fremstillinger av betydningsfulle hendelser som Nakba, Israels uavhengighetskrig, intifadaene og erfaringene med diaspora og eksil, gir Harras en nyansert undersøkelse av hvordan disse hendelsene blir representert på scenen. Boken avdekker språkets dype innvirkning på konstrueringen og utfordringen av historiske narrativer, og fremhever teatrets rolle som en arena for kulturell kritikk og selvrefleksjon. Denne omfattende studien gir nye innsikter i kraften av kunstnerisk uttrykk til å utfordre historiske dikotomier og fremme en dypere forståelse av denne varige konflikten. Boken er uunnværlig for akademikere innen Postkolonial Studier, Midtøsten-studier og Scenekunst.
