Boken "Tibetan Magic" belyser temaet magi i tibetanske sammenhenger, og omfatter både pre-moderne og moderne tekstkulturer samt samtidige praksiser. Den gir en ny forståelse av identiteten og rollen til magiske spesialister i både historiske og moderne kontekster. Gjennom en kombinasjon av teoretiske tilnærminger fra antropologi, etnografi, religiøse studier og tekststudier, har boken som mål å kaste lys over erfaringer, praksiser og utøvere som ofte har blitt marginalisert av de normative hovedstrømsmonastiske buddhistiske tradisjonene og vestlig buddhistisk forskning, som primært fokuserer på meditasjon og filosofi. I boken utforskes skjæringspunktet mellom magiske og folkelige praksiser og Tantra – et komplekst, sosioreligiøst fenomen som ikke bare er knyttet til de religiøse og politiske eliter som støttet det, men også til 'marginale' etniske grupper og sosiale miljøer, samt til legfolk som helhet, som benytter seg av rituelle agenter for å oppfylle sine verdslige behov.
