I perioden etter Bretton Woods ble handel liberalisering, forbedring av arbeidstakerrettigheter og arbeidsforhold, samt styrking av miljøpolitikk ansett som gjensidig støttende. Men er dette alltid tilfelle? Kan vi fortsette å late som vi beskytter arbeideres rettigheter og forbedrer miljøvern, spesielt med hensyn til klimatiltak, innenfor en agenda som primært fokuserer på handelsliberalisering? Er det troverdig å forfølge handelspolitikk som har som mål å øke handelsvolumene, uten å knytte slike politikk til arbeidstaker- og miljøstandarder, som ofte sees på som 'ikke-handelsmessige' bekymringer? Denne boken stiller disse sentrale spørsmålene og gir en grundig analyse av om sammenkobling av handel og bærekraftige utviklingsmål er ønskelig og juridisk akseptabelt innenfor rammene av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Konklusjonen er klar: handel kan fungere som et verktøy for bærekraftig utvikling, men kun dersom vi betrakter det som et middel for sosial og miljømessig fremgang, inkludert tiltak mot klimaendringer, og dersom vi unngår å fetishisere handel som et mål i seg selv.
