I boken "Trees in Ancient Rome" retter forfatteren, Katherine Clarke, blikket mot overgangen fra den sene republikk til den tidlige prinsippet, og tilbyr en grundig utforskning av trekulturen i det antikke Roma. Boken belyser ikke bare de praktiske sidene ved treavl, men også den symbolske betydningen av trærne i byens liv. Det Ruminske fikenetrær beskytter ulven som ammet Romulus og Remus, og i årene som fulgte ble Roma grunnlagt mellom to lunder. Etter hvert som byen vokste, fikk nabolagene navn etter disse lundene, og åser ble kjent etter trærne som vokste på dem. Fra det 1. århundre f.Kr. ble trær en del av triumfene, og Romas grønne bybilde vokste, samtidig som utfordringene med å finne plass til trær i den trangbodde byen økte. I denne boken undersøkes trærnes rolle som bærere av menneskelig hukommelse, som kunne vare i flere generasjoner. Videre analyseres betydningen av trærne og deres plass i de triumfale prosesjonene, før det avsluttes med en diskusjon om hvordan trær kunne dyrkes i Romas urbane områder.
