Boken "Turkey’s Violent Formation" tar for seg det sentrale tiåret preget av krig og vold, som førte opp til Lausanne-konferansen. Dette periodet har vært avgjørende for dannelsen av den moderne tyrkiske staten, parallelt med diplomatiet og appeasementstrategiene i det mellomliggende Europa. Likevel har de ideologiske strømningene som ga opphav til de definerende hendelsene i denne perioden – ultranasjonalisme, imperial proto-fascisme og pan-islamisme – ikke blitt integrert i historieforskningen på en tilfredsstillende måte. Gjennom casestudier belyser denne boken sentrale hendelser, begreper og individer i det sene ottomanske riket og det tidlige republikanske Tyrkia. Verket er delt inn i fire deler. Den første delen undersøker tapte muligheter for demokratisk reform i det fleretniske imperiet, samt fremveksten av ekstrem politisk-religiøs ideologi i den sene osmanske perioden. Deretter analyserer boken hvordan disse ideologiene fortsatte å påvirke Kemalist-Tyrkia, med fokus på anti-kurdiske kampanjer og biografiske studier av viktige aktører, innsidere og ideologer som Ziya Gökalp, Cavid Bey, Riza Nur og Mahmut Bozkurt. Den siste delen utforsker hvordan disse dynamikkene har formet Tyrkias utvikling og identitet.
