«Turkish Intelligence and the Cold War» utforsker den hittil uutforskede historien om hemmelig etterretningssamarbeid mellom tre ujevne partnere – spesifikt Storbritannia, USA og Tyrkia – fra slutten av andre verdenskrig og frem til Tyrkias første militærkupp den 27. mai 1960. Boken argumenterer for at vår forståelse av Den kalde krigen som en binær rivalisering mellom de to blokkene er for simplistisk, og den skjuler viktige aspekter ved etterretningssamarbeid mellom allierte. Egemen Bezci viser hvordan en pragmatisk tilnærming kan gi statene nye muligheter til å beskytte nasjonale interesser, ved å benytte 'etterretningsdiplomati' for å påvirke avgjørende områder som atomvåpen og utnytte samarbeid til å støtte egne strategiske imperativer. Denne studien avdekker ikke bare tidligere uutforskede opprinnelser av hemmelig etterretningssamarbeid mellom Tyrkia og Vesten, men bidrar også til bredere akademiske debatter om naturen av Den kalde krigen ved å fremheve potensialet for handling fra disse aktørene.
