Ustygghet har alltid vært en betydningsfull del av kunsthistorien. Fra ritualistiske invokasjoner av mytiske monstre til de skremmende taktikkene fra tidlig 1900-talls avantgarde, og fra kuriositetskabinett til dagens identitetspolitikk, har det stygge vært like aktivt som det vakre – ofte i større grad. Spørsmålet som oppstår er derfor: Hvorfor har denne siden av kunsten blitt så neglisjert? Denne boken har som mål å rette opp i denne oversikten ved å kombinere bred teoretisk refleksjon med konkrete case-studier av stygghet i forskjellige historiske og kulturelle sammenhenger. Blant hovedpersonene finner vi alt fra kokker til psykoanalytikere, fra krigsproteser til tallerkener med asparges, og på en global scene som strekker seg fra det antikke Athen til dagens Singapore. Forfatterne krysser disiplinære og kulturelle grenser for å belyse hvorfor stygghet, i århundrer assosiert med negative kategorier som synd og dumhet, fremdeles er sentral i kunst og kulturell praksis.
