Boken "Uncurating Sound" utforsker samspillet mellom kunst, politikk, kunnskap og normativitet gjennom fem kapitler. Den belyser normenes illusjon og undersøker kuratering som et kolonielt kunnskapsprosjekt, der økonomien av utnyttelse trekker en direkte linje fra opplysningstidens ønske om objektivitet, via sukker, bomull og tobakk, til liv tapt og penger tjent, helt frem til volden innen samtidskunsten. Med utgangspunkt i kurateringens omsorgstanker, vurderes den gjennom en bevisst ineffektivitet som motstand: å gå på skrå og finne alternative veier. Boken tar opp kurateringens doble negativitet for å finne frem til "uncuration": å løsne kunnskapen fra forventningene om referanser og kanoniske rammer, samtidig som den revurderer kunst som politisk, ikke i sitt budskap eller mål, men i måten den utfordrer institusjonen på. Gjennom en nærlesning av Kara Walkers verk inviterer "Uncurating Sound" til en utøvende tilnærming til kuratorisk arbeid, preget av uskadelige forbindelser og prosesser. Ved å trekke inn Kathy Acker og Adrian Piper spekulerer boken i hvordan disse elementene kan forme vår forståelse av kunstens rolle i det politiske landskapet.