Unica Zürn er en bemerkelsesverdig kunstner og forfatter som fikk diagnosen schizofreni på 1950-tallet. Gjennom opphold i psykiatriske institusjoner i Tyskland og Frankrike, skapte hun et stort verk av både tekst og visuell kunst. Boken presenterer en ny tilnærming til Zürn, som ofte er blitt diskutert i skygden av sin partner, den kontroversielle kunstneren Hans Bellmer. I stedet for å fremstille henne som den oversette 'kvinnen bak mannen', fremhever denne boken hennes betydning som en viktig skikkelse i den franske surrealismen. Esra Plumer, i sitt banebrytende arbeid om Unica Zürn på engelsk, belyser hennes liv og kunst gjennom hennes personlige erfaringer fra andre verdenskrig, etterkrigstidens surrealistiske bevegelser og utfordringer knyttet til psykisk helse. Boken utforsker også hvordan teknikker som anagrammer og automatikk, som er metoder for skriving og tegning designet for å frigjøre det underbevisste, danner fundamentet for Zürns kunstneriske produksjon og plasserer hennes arbeid i en bredere teoretisk kontekst.
