Setter det seg moralske spørsmål rundt å nyte fantasier om umoralske handlinger? Mange videospill gir spillerne muligheten til å begå tallrike voldelige og umoralske handlinger. Men bør spillerne være bekymret for moraliteten bak sine virtuelle handlinger? En vanlig oppfatning er at spill bare tilbyr en virtuell representasjon av vold, der ingen reelt blir skadet av å begå voldelige handlinger i et spill. Dermed kan det ikke være moralsk galt å utføre slike handlinger. Til tross for at dette argumentet kan virke intuitivt, løser det ikke dilemmaet. I "Video Games, Violence, and the Ethics of Fantasy" undersøkes motivasjonen bak hvorfor enkeltspillere lar seg underholde av umoralske og voldelige fantasier. Boken beriker debatten om den etiske kritikken av kunst, ikke bare ved å belyse et interessant og lite undersøkt aspekt av virtuelle fantasier, men også ved å presentere en ny tilnærming som bygger på dyder. Videospill er fiksjonsverk som gir spillerne muligheten til å utforske fantasier. Derfor må en helhetlig forståelse av den etiske kritikken av videospill fokusere på dette aspektet.
