Videographic Cinema tar leseren med på en fascinerende reise gjennom filmhistorien med fokus på bruken av videobilder i film fra 1957 til 2015. Boken begynner med 'A Face in the Crowd', som tidlig advarte om fremtiden til kringkasting gjennom live video. Videre utforsker den 'Kung Fury', en film som integrerer analoge støyelementer for å vekke minner om den nostalgiske opplevelsen av gamle VHS-bånd. I løpet av denne perioden har utallige filmer tatt i bruk videobilder for å utforske betydningen og konsekvensene av videopraksiser. Gjennom en mediearkeologisk tilnærming viser Jonathan Rozenkrantz hvordan slike bilder og forestillinger har utviklet seg, endret seg og til tider forblitt uendrede i lys av skiftende tekniske, historiske og institusjonelle forhold. Boken gjenoppdager glemte filmer som 'Anti-Clock' fra 1979 og vurderer på nytt 'Lost Highway' fra 1997, mens den kartlegger oversette kapitler i videoens historie. Den tar for seg selvkonfrontasjonsteknikker innen psykiatri, komplekse relasjoner til overvåkning, og hvordan konseptet 'videografisk psyk' er blitt utviklet av kunstnere, terapeuter og filmskapere. Med et tidsspenn på seks tiår avdekker Videographic Cinema et epistemisk skifte i fremtidsrettede forestillinger.
