Boken "Villa-Lobos and Modernism: The Apotheosis of Cannibal Music" gir en ny vurdering av den brasilianske komponisten Heitor Villa-Lobos med fokus på hans bidrag til den moderne bevegelsen på 1900-tallet. I denne dyptgående studien hever Ricardo Averbach begrepet kulturell kannibalisme som en viktig manifestasjon av modernistisk estetikk, og fremhever Villa-Lobos som dens fremste eksponent innen musikk. Komponistens antropofagiske appetitt for ulike motstridende estetiske retninger belyses gjennom en juxtaposering av motsetninger, og etterlater et arv av enestående originalitet – et glitrende kaleidoskop av lyder som trekker fra den radikale kraften til Josephine Baker og den outrageous ekstravagansen til Carmen Miranda, med innslag fra Dada og Einsteins kontraintuitive vitenskapelige funn, samt fra folkemusikk til atonalitet. Analysene i boken bruker verkene til Stravinsky som et kjent og populært utgangspunkt for å forstå Villa-Lobos som den ledende eksponenten for en estetisk bevegelse som har vært lite viet oppmerksomhet.