Boken utforsker den dyptgående oversettelsesmessige og transnasjonale karakteren av Vladimir Nabokovs forfatterskap. Her argumenteres det for at alt hans arbeid er samlet av den vedvarende tilstedeværelsen av tre kulturer og språk: russisk, engelsk og fransk. Julie Loison-Charles retter særlig fokus mot Nabokovs doble rolle som både forfatter og oversetter, og hvordan oversettelse gjennomsyrer hans fiktive skriving fra hans tidlige verk på russisk til hans siste romaner på engelsk. Selv om selv-oversettelse har fått mye oppmerksomhet innen Nabokov-kritikken, tar denne boken for seg hans arbeid som forfatter-oversetter, og legger spesielt vekt på hans ofte undervurderte, men likevel essensielle, tredje språk; fransk. Ved å se på Nabokovs møter med pseudoversettelse, viser Julie Loison-Charles hvilken innflytelse dette hadde på hans praksis som både oversetter og forfatter, og argumenterer for at denne erfaringen var avgjørende for hans evne til å bygge broer mellom litterære tradisjoner.
