Denne åpne tilgangs boken undersøker hvilke faktorer som bidrar til at skriving blir betraktet som akademisk. Den fremhever at dette ikke bare handler om etablerte stilistiske, språklige eller syntaktiske normer, men heller om de sosio-akademiske og historiske praksisene som former skriveprosessen. Gjennom en kritisk realistisk tilnærming, utfordrer boken tradisjonelle forestillinger om akademisk skriving ved å presentere den som et åpent system i det 21. århundre, hvor skribenter kan oppleve ulike muligheter avhengig av konteksten. Ved å redefinere hvordan, hvilket og hvis kunnskap som kommer til uttrykk, åpnes det for nye perspektiver i skrivepraksisene, noe som kan bidra til en pluralisering og demokratisering av akademisk kommunikasjon. Boken gjør oppmerksom på at akademisk skriving ofte begrenses til bestemte former, noe som kan ekskludere verdifull kunnskap som kan formidles gjennom alternative uttrykksformer som dialoger, krøniker, manifest, blogger, dikt og tegneserier. Videre påpeker den hvordan akademisk dyktighet ofte urettmessig sammenlignes med skriveferdighet, noe som kan hindre utviklingen av et bredere spekter av ferdigheter ved å innskrenke akademisk skriving til et relativt smalt sett med former som for eksempel tradisjonelle oppgaver og avhandlinger.
