Denne boken utfordrer den utbredte oppfatningen om at den russiske grunnloven er en illusjon eller et speilbilde av Russlands autoritære fortid. I stedet argumenteres det for at den russiske grunnloven representerer et produkt av de konstitusjonelle 'mørke kunstene', en stadig mer fremtredende praksis som søker å sikre liberaldemokrati og individuelle rettigheter innenfor et system preget av sterkt sentralisert makt. Over tid har maktsentraliseringen hos presidenten i Russland svekket grunnlovens demokratiske prinsipper og rettsbeskyttelser. Denne russiske erfaringen er viktig av tre grunner. For det første viser den at russisk autoritarisme hverken er et personlig verk av Vladimir Putin eller en naturlig konsekvens av russisk historie. Den er derimot et resultat av et sentralisert konstitusjonelt system. En demokratisk Russland er mulig, men det krever mer enn bare at Putin trekker seg; det innebærer også å bryte med Russlands konstitusjonelle forpliktelse til sentralisering. For det andre demonstrerer den rollen som de konstitusjonelle mørke kunstene spiller i dette systemet.
