Denne teologiske undersøkelsen utforsker betydningen av kvinnen innen den kristne tradisjonen fra forskjellige perspektiver. Boken presenteres som en åpen jakt etter mening, i form av en 'theopoetikk', snarere enn som et systematisk utviklet argument. Gjennom å veve og sirkle rundt den kristne ideen om kvinnen, tilbyr verket en gradvis utforming av problemene og mulighetene som ligger i historien om Kristus og Kirken, med dens historiske arv av stillhet og eksklusjon, samt dens uoppfylte løfte om frihet og blomstring. Kan det være mulig for Kirken å bli et livgivende og inkluderende fellesskap, i stand til å møte utfordringene kvinner utgjør for religion og samfunn på begynnelsen av det tredje årtusen, eller er den, som enkelte feminister antyder, en anakronistisk og uopprettelig patriarkalsk institusjon? Tina Beattie konkluderer med at kvinne ikke er en form for være, men en måte å bli på – en dynamisk og stadig utviklende oppdagelse av selvet i relasjon til Gud, menneskeheten og naturen.
