Mange mennesker, enten de er utdanningsfaglige eller ikke, vil være enige om at en utdanning som ikke inspirerer til undring, er fruktbar. Undring blir ofte oppfattet som nært beslektet med nysgjerrighet, da den stimulerer til spørsmål og gir glede ved læring. Likevel finnes det mange erfaringer av undring som ikke nødvendigvis har en åpenbar plass i utdanningen. I boken "Wonder and Education" utvikler Anders Schinkel en teori om en type undring som har mindre åpenbar, men likevel fundamental utdanningsmessig betydning, som han betegner som 'kontemplativ undring'. Kontemplativ undring bryter med etablerte forståelsesrammer som vi vanligvis tar for gitt, og som oppfattes som naturlige. Den trekker vår oppmerksomhet mot verden bak våre konstruksjoner, og vekker vår interesse for verden i seg selv, snarere enn kun for våre egne formål. Denne typen undring åpner opp for vurdering av (radikale) alternativer hvor som helst den oppstår, og er ofte knyttet til dype opplevelser av verdi. Dermed er den ikke bare viktig for utdanning generelt, men også for en mer nyansert og meningsfull læringsprosess.
