Xala (1974), regissert av den banebrytende senegalesiske filmskaperen Ousmane Sembene, ble hyllet ved sin utgivelse for sin alvorlige kritikk av det postkoloniale afrikanske samfunnet. Filmen befestet Sembenes posisjon som en ny type politisk engasjert auteur, og satte fokus på pan-afrikanske temaer. Handlingen sirkler rundt forretningsmannen El Hadji, som opplever impotens i sitt ekteskap med sin unge tredje kone. Xala fanger på en levende måte den kulturelle og politiske omveltningen som preget Senegal på 1970-tallet, og antyder den radikale potensialet for motstand, solidaritet og kollektiv handling. Dette blir personifisert av El Hadjis studentdatter, Rama, og en gruppe urbane 'uønskede' som fungerer som en slags rå kor for de neokoloniale elite. James S. Williams’ grundige studie av Xalas utfordrende produksjonshistorie analyserer den dristige kombinasjonen av politisk og privat drama, muntlig narrativ, sosial realisme, symbolikk, satire, dokumentar, mystikk og marxisme. Filmen åpner med en strålende og forlengd åpningssekvens, som setter tonen for det gripende og komplekse innholdet som følger.
