I mars 1941 førte et antitysk kupp i Kongeriket Jugoslavia til at Hitler beordret en invasjon, støttet av allierte italienske, ungarske, bulgarske og rumenske styrker. Operasjon Marita innebar en invasjon av Jugoslavia samtidig med at Hellas ble angrepet. I løpet av denne perioden brøt den konstituerende regionen Kroatia seg løs fra Jugoslavia og sluttet seg til aksemaktene. De kongelige jugoslaviske væpnede styrkene, som til tross for fremganger mot italienske styrker i Albania, ble tvunget til å overgi seg etter 11 dager med kamp. Rundt 1.000 soldater, flygere og sjømenn klarte å flykte til britisk-okkupert Egypt for å danne Frie jugoslaviske enheter. Herfra begynte en geriljakamp mot aksemaktene som vokste i styrke frem til krigens slutt, under Mihailovics kongelige 'Chetniks' og Tito's kommunistiske 'Partisaner', begge støttet av Storbritannia. Imidlertid førte fiendskapene mellom de to bevegelsene etter hvert til at Chetniks inngikk lokale avtaler med de italienske okkupasjonsstyrkene, noe som resulterte i at Storbritannia endret sin støtte.
