På 1800-tallet emigrerte flere zoroastrianere fra Iran til India, og betydningen av de kulturelle, religiøse og politiske båndene mellom zoroastriske samfunn i Iran og India har lenge vært anerkjent. Til tross for dette har det vært begrenset akademisk oppmerksomhet rettet mot de skiftende dynamikkene i dette transnasjonale forholdet. Denne boken undersøker zoroastriansamfunnet i den sene Qajar- og tidlige Pahlavi-perioden, og utforsker forbindelsene mellom Parsi- og persiske samfunn utenfor Irans grenser. Et hovedtema i verket er den økende filantropien rettet mot zoroastrianerne i Iran fra parsi-folkene, samt britenes rolle i å oppmuntre til parsiens patriotiske følelser overfor Iran. Boken viser at parsi-folkene ikke bare ble påvirket av hendelser i Iran, men at de også bidro til en bredere endring i holdningene mot zoroastrianere i landet. Med hjelp fra et mangfold av originale kilder fra Storbritannia, India og Iran, gir boken en dypere forståelse av disse komplekse relasjonene.
