Da de første mennene landet på månen den 20. juli 1969, var det mer enn en halv milliard mennesker verden over som fulgte med på begivenheten direkte via TV. Publikum ble fascinert av det de så, noe som var resultatet av mange års hardt arbeid, erfaring og kompetanse. Oppdraget til månen krevde en stor innsats fra over 400 000 mennesker, inkludert en ung kvinne ved navn Margaret Hamilton. Helt fra barndommen av hadde Margaret en stor kjærlighet til tall, noe som utviklet seg til en livslang fascinasjon for utvikling av programvare, lenge før verden begynte å anerkjenne betydningen av dette feltet. Etter å ha fullført utdannelsen sin i Indiana flyttet hun til Massachusetts, hvor hun hørte at NASA (National Aeronautics and Space Administration) søkte etter datakodere for å realisere drømmen om å sende mennesker til månen. Margaret ble begeistret ved muligheten til å bidra til et så monumentalt prosjekt. På den tiden var romfart fortsatt et konsept man primært fant i science fiction-litteraturen og filmer.
