Beguinerne oppsto for over åtte hundre år siden i ulike deler av Europa og tilføyde en unik dimensjon til middelalderens samfunn. Disse kvinnene, som ikke var nonner og ikke bodde i klostre, praktiserte en bemerkelsesverdig uavhengig livsstil. Beguinerne var ikke en religiøs orden eller en formalisert bevegelse, men delte flere fellestrekk som preget deres liv og tro. De var preget av visjonær spiritualitet, en uvanlig forretningssans og et modig engasjement for de fattige og syke. Beguinerne definerte seg selv i motsetning til de mange forsøkene på å kontrollere og definere dem. De bodde enten alene eller i fellesskap kjent som beguinager, som kunne være små hjem for noen få kvinner, eller som i byene Brugge, Brussel og Amsterdam, større, innesperrede områder hvor hundrevis av beguiner delte livsrom – en landsby av kvinner midt i en middelaldersk by. Blant beguinerne fantes anerkjente åndelige forfattere og mystikere, inkludert figurer som Mechthild av Magdeburg, Beatrijs av Nazareth og Hadewijch.
