Chernobyl er et av de få stedene på jorden hvor tiden har stoppet. Her forsvant menneskelivet, og man skulle tro at selv naturen ikke lenger eksisterte. Over 30 år etter den største atomkatastrofen i historien har imidlertid naturen fått muligheten til å blomstre på nytt. Trær, dyr og vegetasjon har gjenvunnet sin plass og begynner sakte men sikkert å ta tilbake det som en gang var Sovjetunionens moderne modellby i øst. Å vandre rundt i dette forlatte landskapet er som å gå gjennom et Hollywood-filmsett; man får følelsen av å ferdes i en tykk skog med pappbygninger og filmrekvisitter skjult bak trærne. Men forskjellen fra et filmsett er at disse bygningene er ekte, og mennesker har en gang bodd her. Å entre disse byggene kan gi deg frysninger nedover ryggen. Her er beviset på at tiden plutselig stoppet; innbyggerne måtte forlate hjemmene sine med knappe ressurser og fikk knapt anledning til å ta med seg sine mest kjære eiendeler. Bøker, aviser, bilder og til og med barns elskede leker og dukker ble etterlatt. Dette vekker spørsmål om hvem disse menneskene var.
