Romanen 'Lucie' av Amalie Skram, utgitt i 1888, tar for seg tematikk knyttet til klasseskiller og den samtidige debatten om seksualmoral. Hovedpersonene, advokat Theodor Gerner og hans kone Lucie, representerer ulike livserfaringer og klassebakgrunner. Lucie, en tidligere danserinne med en rik og kompleks fortid, er både attraktiv og seksuelt erfaren. Hun var Gerners elskerinne før ekteskapet, noe som skaper spenning og konflikt mellom dem. Gerner, en eldre og velstående enkemann, bærer på en sterk sjalusi mot Lucies fortid, som blir en sentral drivkraft i romanen. Deres forskjeller gjør det utfordrende for dem å forstå hverandre og bygge et solide ekteskap. Skram utforsker hvordan Lucies livskraft blir undertrykt gjennom deres samliv, og hennes skjebne er en tragisk beretning om et fall fra velstand til nød. Etter en heftig krangel rømmer Lucie fra hjemmet, men opplever en grusom voldtekt i byen. Dette traumatet fører til at hun, i barselseng, får et barn som bærer likhet med voldtektsmannen, noe som driver henne til hysteri og til slutt død fire dager senere. Skram bruker et variert språk som reflekterer det talte språket samt de følelsesmessige dybdene i karakterene.
