Sjur Gabriel er den første boken i romansyklusen Hellemyrsfolket, som ble skrevet av Amalie Skram mellom 1887 og 1898. Skram presenterer et gripende portrett av livet til en fattig gårdbrukerfamilie som lever på Hellemyren, i nærheten av Bergen, i løpet av 1820-årene. Boken gir leseren et innblikk i utfordringene som Oline og Sjur Gabriel møter i hverdagen, fra Olines alkoholmisbruk til de konstante økonomiske bekymringene som familien må takle. Det er en dyptgående skildring av sosial nød og menneskelig motstandskraft, hvor leseren får følge med på hvordan familiens liv utvikler seg. Oline og Sjur Gabriels relasjon kompliseres ytterligere når Oline må innlegges på sykehus, noe som gjør at Sjur Gabriel må ta på seg ansvaret for å ta vare på de små barna. I denne perioden utvikler han et spesielt bånd til sin yngstesønn, Vesle-Gabriel. Boken skildrer ikke bare livssituasjonen til hovedpersonene, men fanger også livsstilen og talemålet i Bergen og Nordhordland, noe som gir en autentisk ramme rundt fortellingen. Sjur Gabriel står frem som en av de mest betydningsfulle verkene i norsk naturalistisk litteratur, og åpner døren til en verden preget av både håp og fortvilelse.
