Joseph Fasanos "The Last Song of the World" tar leseren med inn i kaoset i vår moderne verden, hvor boken setter fokus på motstandskraften i møte med miljømessig og samfunnsmessig ødeleggelse. Gjennom en rekke poetiske bilder av gamle ruiner og mytologiske figurer, fungerer diktene som korte fortellinger om farskap, kjærlighet og lengsel, alt på bakgrunn av apokalyptiske hendelser. Fasano dokumenterer pågående vold og naturfenomener, og skildrer på mesterlig vis de vedvarende bekymringene knyttet til foreldreskap, med både presisjon og medfølelse. "The Last Song of the World" er en kjærlighetsbrev til en verden som kunne vært – en verden som er både øm og dristig, kjærlighetsfull og brutal, vakker og forferdelig.
