Boken «1948 og det palæstinensiske flygtningeproblem» utforsker de dype og komplekse lagene i den israelsk-palestinske konflikten, hvor to folkeslag kjemper om retten til samme landområde. I en tid der jødene returnerte til sitt historiske hjemland etter lang tid i eksil, ble den palestinske befolkningen direkte berørt av denne hjemkomsten. For palestinerne innebærer dette ikke bare tap av land, men også en identitetskrise, der retten til å vende tilbake har blitt en sentral del av deres kulturelle selvforståelse. Flere israelske regjeringer har påstått at palestinerne forlot hjemmene sine frivillig eller ble oppfordret til det av arabiske ledere. I kontrast har palestinske historikere og de såkalte 'nye israelske historikere' avdekket dokumenterte bevis for israelske planer om å fordrive palestinerne, et insentiv for å realisere sionismens mål og opprette en jødisk stat i Palestina. Boken tar for seg hvordan fortellingene om denne konflikten er farget av både minne og glemmeprosess, der palestinerne kjemper for å bevare båndene til sin hjemstavn og identitet.