Ingen bør begynne å tvile på realiteten av sin egen sjel. Bevissthet er en sensitiv opplevelse som også stammer fra kroppen. Ingen kan egentlig definere hva jeg er. Vår identitet avhenger av våre persepsjoner. Det er unødvendig med instruksjoner knyttet til et spesifikt konsept, ettersom identiteten ikke består av et konstant selv. Det finnes hverken magi, transcendens, mystikk, en guddommelig hånd, profetisk kunnskap eller lover. Alt dette er svar som mange mennesker ofte sliter med å finne i livene sine. Vi mennesker er rett og slett et vandrende virvar, i konstant forvandling ettersom tidens gang og livets faser påvirker oss. Ingen bør være definert som bare 'fortvilelse'. Den solo-instrumentet som opptrer sammen med koret er også av stor betydning. Hvordan kan en person ellers forvente å bli kjent med seg selv dersom de ikke ser på seg selv som likestilte med andre mennesker og begynner å utvikle seg uavhengig?
