Maurice Maeterlinck, en fremtredende skikkelse innen belgisk symbolisme, er fortsatt kjent for sitt monumentale melodrama 'Pelléas et Mélisande' fra 1892, en milepæl i symbolistisk teater som ble musikalsk tolket av Debussy i 1902. Hans barneforestilling 'L'Oiseau bleu' fra 1908 og hans essay 'La Vie des abeilles' fra 1901, som er en del av hans essaysyklus 'La Vie de la nature', istandsetter ham som en viktig skikkelse i litteraturen. Denne syklusen inkluderer også 'L'Intelligence des fleurs' (1910), 'La Vie des termites' (1926), 'La Vie de l'espace' (1928) og 'La Vie des fourmis' (1930). Selv om 'L'Intelligence des fleurs' kanskje ikke er like kjent som 'La Vie des abeilles', var utgivelsen av denne boken avgjørende for at Maeterlinck måtte motta Nobelprisen i litteratur i 1911. Boken begynner med en inspirerende observasjon: 'Her er to fattige krypende planter som dere har møtt tusen ganger på deres spaserturer, for de finnes overalt, selv på de mest ugunstige steder hvor det har blitt lagt en klype humus.' Gjennom denne teksten inviterer Maeterlinck leseren inn i en dypere forståelse av planter og deres intelligens.
