Émile Zola, en av de mest kjente representantene for den naturalistiske skole, har ikke bare utviklet estetikk for denne litterære bevegelsen, men også mestret den i sine romaner, særlig i Rougon-Macquart-syklusen. Foruten sitt arbeid med romaner har Zola også hatt en betydelig interesse for teater. Han fungerte som dramatikkritiker for avisen Bien Public, før han deretter gikk over til Voltaire. I løpet av denne tiden samlet han flere av sine artikler i to bøker, 'Le Naturalisme au théâtre' (1881), hvor 'Le Drame Historique' er ett av bidragene, og 'Nos auteurs dramatiques' (1881). Zola har kritisert diverse teaterstykker, ofte basert på sine egne romaner. I forordet til stykket 'Thérèse Raquin', et drama inspirert av hans roman, definerer han tydelig prinsippene som ligger til grunn for den naturalistiske bevegelsen i teateret.
