I denne boken utforskes nålebindingsteknikken, en håndverkskompetanse som har røtter tilbake til da mennesker først ble bofaste, som jordbrukere og husdyrholdere. Forfatteren, med et grunnlag i arkeologiske og etnologiske studier, argumenterer for at teknikken er minst like gammel som de tidlige former for tekstilproduksjon. I motsetning til dagens praksis, ble de første sauerasene ikke klippet; de produserte selv ulla, på lignende måte som moskusokser gjør i Grønland. Boken belyser også historiske forarter som Soay-sauen fra de Ytre Hebridene og de unike sauene fra Mongolia, og viser hvordan nålebinding kan ha vært brukt i over 100 000 år. Det er en tanke som synes mer og mer plausibel når man tar i betraktning produksjonen av tekstiler og fiskenett laget av naturlige materialer som planter. Teknikken har vært utbredt på ulike kontinenter, og spesialiseringen som har oppstått er i stor grad knyttet til de spesifikke klimatiske forholdene i Norden, Skandinavia, de Baltiske områdene og den vestlige delen av Russland. For at materialer som ull, pil og treverk skal kunne overleve i flere tusen år, er det essensielt at de oppbevares under optimale forhold. Dette verk gir en grundig forståelse av den lange og fascinerende historien til nålebinding og dens betydning i menneskehetens utvikling.
