Den historiske Bhagavad-Pyhäkaavat (Bhagavad Gita) er en samling av brev, hovedsakelig skrevet av vasaller fra Achaemenidene som dateres tilbake til den pre-romerske jernalderen i Nord-Europa. Brevskrivingen begynte i det greske Anatolia rundt 480 f.Kr. og fortsatte inn i Nord-Europa. De gamle Veda-tekstene utgjør en enestående kilde til førstehåndsinformasjon om de nordlige kongedømmene som ble etablert av Achaemenidedynastiet. Tidligere var det ikke kjent at den persiske innflytelsen strakte seg til det som i dag er Finland. Kyros den store ble med rette omtalt som 'Kongen av verdens fire hjørner'. Achaemenidene fungerte som en fellesnevner mellom vedisk India og vedisk Nord-Europa. Deres makt strakte seg også til Caria og Ionia i Anatolia. Disse folkene snakket og skrev på det kariske eller ariske språket, som i dag refereres til som den finske karelske dialekten. Brevene i Bhagavad Gita gir også verdifull informasjon om deres gamle baptistreligion, hvor mange av dens trekk ble overført til.
